Brexit-fadesen

David Cameron gjorde sin største politiske tabbe da han gikk for folkeavstemning om britenes EU-medlemskap. For det første har resultatet av avstemningen allerede kostet ham jobben. For det annet vil nettoresultatet av alt det som følger, trolig være at det britiske folk mister 10 eller 20 prosent av sin kjøpekraft.

Nigel Farage og Boris Johnson er blitt den norske venstresidens helter etter at det ble nei. Politikere fra Sp til SV og Rødt snakker om at det britiske nei må få som resultat at vi sier opp EØS-avtalen. Det ville være ren galskap. Det ville true verdiskapingen og velferden vår og koste oss titusenvis av arbeidsplasser.

På vegne av Europa

Men hovedgrunnen til at britenes nei er en bedrøvelig nyhet, er ikke økonomisk. Det er på Europas vegne at jeg sliter med «utmeldelsen». Her har vi med et land å gjøre som har en gloriøs fortid. En imperiebygger, en forsvarer av friheten igjennom to fryktelige og ødeleggende verdenskriger, vi snakker om Churchills land, om Margaret Thatchers land, om landet til The Beatles, The Rolling Stones og The Spencer Davis Group.For ikke å snakke om Mini Cooper, Rolls Royce og Aston Martin.

Dette landet gjennomfører i år en folkeavstemning som kaster EU og dermed Europa ut i en dyp krise. Det er utvilsomt mye som er galt med Brussel og EU-byråkratiet, men det er jo akkurat det samme vi hele tiden hører i Norge, utenom Oslo: Alt er Oslo sin feil. Lykkeligvis er det svært få i f eks Bergen som av den type misforstått harme mener at Bergen må melde seg ut av Norge. Ingen steder er Kongeparet mer populært enn nettopp i Vestlandets hovedstad.

Rystelsene i etterkant

Britenes nei ryster Europa. Hva skjer nå? Vil rest-EU konsolidere stillingen eller vil andre land/regioner leke med utmeldelses-tanken? Hva skjer med Skottland? Alex Salmond, tidligere førsteminister, mener at nei-resultatet mer enn noensinne rettferdiggjør at Skottland forsvinner ut av Storbritannia og blir EU-medlem på egenhånd. I Nord-Irland tar sterke røster til orde for å bli en del av Irland.

Europa trenger å opptre samlet. «Det gamle kontinent» må konsolidere stillingen, skaffe frem flere jobber, trygge velferden og forbli en bastion for menneskelighet og kultur i en verden i rask endring. Det handler om å trygge demokratiet og rettsstaten, det handler om frihandel og gjensidig tiltro. For Norge handler det ikke minst om «a level playing field», der små land sikres markedsadgang på lik linje med de mektigste.

Norge eksporterer for ca 150 milliarder kroner til Storbritannia, landet er vårt tredje største eksportmarked. Rundt 80% av eksporten er olje og gass, fra Mongstad og fra Nyhamna i Aukra kommune. Uansett hva som skjer mellom EU og Storbritannia, er det all grunn til å tro at britene vil etterspørre norske produkter i fremtiden også. Men – våre varer og tjenester er blitt 10% dyrere for dem i dagene etter folkeavstemningen. Den gode nyheten er at denne effekten av å stemme nei til fortsatt EU-medlemskap neppe frister veldig mange andre til å dumme seg ut tilsvarende det David Cameron har gjort.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s